Aboriginere

Generelt om Aboriginere. Urfolk i Australia som innvandret fra Sørøstasia for 40 000 – 60 000 år siden, og er en av verdens eldste urbefolkninger. DNA-tester viser at urfolket er nært beslektet med folk i Melanesia. I dag er det ca 460 000 aboriginere, som utgjør 2,4 % av hele Australias befolkning, og er fordelt over hele Australia. På http://en.wikipedia.org/wiki/Indigenous_Australians kan man lese at ordet Aboriginer er latinsk og betyr innfødt eller urfolk, de første som bosetter seg på et sted. Et annet ord for dem er australnegere, som engelskmennene som kom til Australia kalte dem pga den mørke fargen.

 

Før i tiden var aboriginerne delt opp i stammer, og alle i stammene hadde hver sin oppgave, og alle var leder for sin oppgave, målet var rett og slett å overleve. Kvinnene samlet inn råvarer, stekte og kokte maten, og mennene hadde ansvar for jakt og fiske. Samfunnet var anarkistisk uten noen leder, og engelskmennene mente dette ville føre til at samfunnet ville kollapse.

 

Fortidens aboriginere trodde på to former av tid. Den ene var det som skjedde her og nå, og den andre var en evig spirituell sirkel som ble kalt Drømmetid. Det som skjer i Drømmetiden utgjør verdier, symboler og lover for samfunnet til aboriginerne. Historiene dekker mange temaer slik som hvordan et spesielt hellig sted ble skapt eller hvilke lover og regler som aboriginerne burde ha. Det ble også trodd at en person for evig fantes i ’The Dreaming’ også før personen ble født. Hver gang en aboriginer blir født, fikk han eller hun sin egen totem, som legges på det stedet der foreldrene oppdaget de første tegnene på graviditeten. Totemene var utskårede trestykker. I dag har de fleste aboriginerne konvertert til enten kristendommen eller islam, eller de har ingen religion i det hele tatt. Et gammelt aboriginsk instrument kalt Didgeridoo, som ofte ble brukt under religiøse seremonier og lignende, blir i dag brukt på gatene som en måte å tjene penger på.

 

Aboriginere i dag, likestilt med resten av befolkningen? I 1967 fikk aboriginerne statsborgerskap på samme linje som alle de andre i Australia, men fortsatt lever mange med rasisme. Det finnes et rasistisk politisk parti i Australia, kalt One Nation, og dette partiet mener at aboriginerne ikke fortjener samme rettigheter som de hvite. Mediene i Australia er også skeptiske til aboriginerne, og rasistiske holdninger sprer seg herfra ut til resten av befolkningen. Mediene fremstiller aboriginerne som late alkoholikere og rusmisbrukere, uten å si noe om grunnene til at det er som det er med urfolket.

De største grunnene til aboriginernes dårlige helse og sosiale tilstand er fordrivelse, diskriminering, tvangsflytting, rus- og alkoholmisbruk, mobbing og sosial utfrysning, økonomiske problemer og dårlig tilpassede skoler.

På 1880-tallet utryddet engelskmennene aboriginerne fra mange steder i Australia, og på begynnelsen av 1900-tallet ble aboriginerbarn tatt bort fra foreldrene og satt på barnehjem for å få en kristen oppdragelse. Mange av de eldre aboriginerne i dag tilhører denne generasjonen, som blir kalt ”den stjålne generasjonen”, de som ikke vet hvem foreldrene sine er, hvor de kom fra og lignende. Den nåværende og tidligere regjering nekter gang på gang å unnskylde seg til aboriginerne for handlingene de har utført mot dem, som for eksempel i denne perioden hvor de tok barn vekk fra foreldrene og lot dem vokse opp lagt hjemmefra i et strengt og diskriminerende miljø.

- Utdanning: Aboriginerstudenter går ut av skolen tidligere, og avslutter med dårligere utdannelse sammenlignet med de andre australierne. 39% av aboriginerne går 12 år på skole, mens det samme tallet for ikke-aboriginere er 75%. 4% aboriginere har tatt en Bachelor, eller en høyere i grad i forhold til 21% av resten av befolkningen.

Arbeidsledigheten blant urfolket er 20 % høyere enn hos alle andre etniske grupper i landet, fordi mange ikke kan lese og skrive engelsk. Mange er analfabeter. Allikevel er det mange aboriginere som snakker engelsk, og det er færre og færre som snakker det opprinnelige språket. Det finnes flere hundre forskjellige språk for aboriginere, men mange av dem er på vei til å dø ut. På http://www.un.org/esa/socdev/unpfii/pfii/Datacoll%20Walter%20eng.htm står det blant annet at forskjellene mellom urfolket og den nyere befolkningen i Australia er enorme, og at urfolket trenger hjelp for å komme seg på beina.

En aboriginer har 11 ganger større sjanse for å settes i fengsel enn andre australiere, og 20 % av de innsatte i 2003 var aboriginere. 15 % av de som sitter i fengsel i Australia er aboriginere, og de utgjør 25 % av alle som dør i varetekt.  Voldelighet, spesielt vold i hjemmet og seksuelt misbruk er et stort problem i mange aboriginske samfunn, og tre av fem barn i Queensland har opplevd dette.

- Helse: Ennå lever noen av aboriginerne som de alltid har gjort, men de siste tiårene har mange flyttet nærmere storbyene. Mange av aboriginerne lever i fattigdom, og arbeidsledigheten er svært høy. Resten av befolkningens levestandard er 20 % høyere enn levestandarden til aboriginerne. Aboriginermannens gjennomsnittlige levealder er på rundt 56 år, og for kvinner er det omkring 63 år, dette er 17 år mindre enn forventet levealder for andre australiere. Kreft, diabetes (18 ganger vanligere hos aboriginere enn resten av befolkningen) og andre sykdommer er det 3 av 4 av aboriginerne dør av. Aboriginerne er plaget av hjerte- og karsykdommer 15 ganger mer enn andre australiere. Også seksuelt overførbare sykdommer, generelle skader og mentale problemer er svært vanlig.

I tillegg til dette er også rus- og alkoholproblemer svært vanlig, og mange aboriginerbarn helt ned til 7 og 8 år gamle sniffer bensin (!), ettersom at bensin er relativt billig er det et populært middel å bruke. En løsning som har kommet for å få bukt med problemet er at mange bensinstasjoner i disse områdene selger Opal bensin ettersom at denne bensinen ikke gjør en person høy. Strategiene brukt når det kommer til alkoholproblemer inkluderer erklæringen om såkalte ‘dry zones’, ulovliggjøring av alkohol eller innskjerping på alkohol.

Det er også tre ganger så høy barnedødelighet for aboriginere som for andre australiere. Situasjonen til aboriginerne nokså depressiv, helsen deres er ekstremt mye dårligere enn helsen til en Australier. En undersøkelse fra 2002 viser at to ganger så mange aboriginere som Australiere oppga helsen sin som dårlig. Sykehusrapporter viser en høyere grad av skader og lignende hos aboriginere.

Mange av de som bor i de mer øde delene av Australia drar ikke til lege eller sykehus, fordi mange fra disse områdene er tvilsomme om å dra til byen for å få medisinsk hjelp. De som bor i byen blir hindret av det sosiale presset som kommer fra andre aboriginere, kulturelle forskjeller som fører til dårlig kommunikasjon mellom aboriginerne og helsepersonell og fordi de blir utsatt for vold.

Hvordan har FN forbedret levekårene til urfolkene? I 1975 ble Verdensrådet for urfolk dannet, og i begynnelsen var det bare representanter fra rike land som var medlemmer, og aboriginerne fra Australia var en av disse. Senere ble flere grupper medlemmer, men i 1990 mistet Verdensrådet for urfolk sin politiske betydning, og ble nedlagt. På denne gikk ILO i sammen med FN og WHO om å gjenoppta konvensjonen om urfolk og stammemedlemmer, på grunn av utviklingen i situasjonen til urfolk over hele verden. Det ble tatt opp saker som helse, trygderettigheter, arbeidsforhold, rettigheter i forhold til resten av befolkningen, utdanning osv. Innholdet ble lovlig gjeldende fra 1991.

I 1983 etablerte FN arbeidsgruppen WGIP, og denne organisasjonen jobbet i ti pr med en universell deklarasjon om urfolks rettigheter. Eksperter, urfolksgrupper og regjeringsrepresentanter tok del i dette arbeidet. 1994 gikk dette arbeidet videre til politiske organer i FN, hvor bare regjeringen deltar. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som skulle jobbe videre med dette, og her deltok også urfolksrepresentanter. Det har blitt jobbet hardt med forbedring av helse, miljø, jordrettigheter og utvikling, utdanning, språk og barn og ungdom. På tross av dette arbeidet lider fortsatt urfolk som aboriginerne under fattigdom, landløshet og uten sosial status.

Ved hjelp av WGIP har urfolk fått direkte tilgang til FN. Urfolks økende lese- og skrivekyndigheter har økt og det har gjort det lettere for aboriginerne å delta aktivt i samfunnet.

Har naturforvaltning påvirket leveområder? I 1770 invaderte James Cook og mannskapet hans Australia, og forstyrret områdene der Aboriginerne hadde levd av naturen i mange tusen år. De nyankomne brukte først Australia bare som fangekoloni for fanger fra Europa. Dette presset Aboriginerne vekk fra sine bosteder, og mange døde av sykdommer engelskmennene førte med seg. Over 90 % av aboriginerne skal ha blitt utryddet etter James og folket hans kom, av sykdommer eller rett og slett nedslakting eller slaveri. Av engelskmennene ble de betraktet og behandlet som dyr, siden de verken brukte klær eller hadde hus.

Før de engelske kom til Australia levde aboriginerne son nomader, av jakt, fiske og jordbruk, og de flyttet seg rundt etter årstimene. Færre og færre lever som de gjorde før, men enda kjempes det for at urfolket skal få tilbake landeområdene som ble tatt ifra dem da engelskmennene inntok Australia.

Utviklingsprosjekter har gjort alvorlige inngrep i forhold til naturen, og har ødelagt mye av det aboriginerne før har livnært seg på. Store områder er lagd øde eller bygd om til enorme byer.

Hvordan er miljøsituasjonen for folkegruppa? Miljøorganisasjoner, dyrevernbevegelser og antifangstorganisasjoner gjør det vanskelig for aboriginerne å fortsette å leve av naturen som de alltid har gjort. Forbud mot fiske har ikke akkurat gjort det lettere. Det begynner å bli umulig for aboriginerne å leve som de alltid har gjort, på den naturlige måten, når organisasjoner, lover og bevegelser nekter dem å bruke det som allerede er naturlig i naturen. Myndighetene har kommet med forslag om selvstyre og skoglover, men organisasjoner for aboriginerne mener at forslaget ikke er nok til å trygge deres rettigheter.

1 634 ord, av Vilde og Silje.