Mayaindianere

Mayaindianerne.- Regnskogens tapte rike.  

Først litt fakta om Guatemala. Deler av informasjonen er basert på opplysninger fra http://es.wikipedia.org/wiki/Demograf%C3%ADa_de_Guatemala

Befolkning: 12,2 mill.
Befolknings vekst: 2,27 % Barn pr. kvinne: 3,82
Gjennomsnittlig levetid: 69,38 år
Lese- og skrivekyndighet: 70 %
Språk: Spansk 60 % (Offisielt), Ulike Mayaspråk 40 % (23 ulike).
Religion: 86 % Romersk katolsk, 11 % protestanter, 3 % tradisjonell Maya- og andre religioner.
Fordeling etter etnisk bakgrunn: 54 % Ladino, 42 % Indianer, 4 % andre.
Nasjonaldagen: 15. september 1821 (Frigjøring fra Spania.) 

Fakta om Mayaindianerne

Opprinnelse: 2600 f.kr   

Utbredelse:
Sør-Mexico, Guatemala, Nord-Belize og Vest-Honduras

Språk: 20 av 23 språk i landet er ulike mayaspråk.

Styresystem 300 år f.kr.: Hierarkisk styresett.

Antall prosent av befolkningen i Guatemala: 60 %.  Mayakulturen oppstod ca. 2600 f.kr. Mayaindianerne bor hovedsakelig i Guatemala og Mexico, og kulturen deres har utviklet seg og blitt en stor del av landet de bor i. Når spanjolene kom til Mellom-Amerika i 1520-årene, underla de seg indianerne og landeområdene. Spanjolene var ute etter landets rikdommer, og de forsøkte å utrydde Mayafolket.  Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels Fredspris for sitt arbeid som representant for urbefolkningen i Guatemala.  

Generelt om Mayaene. 
Av Guatemalas 12 millioner innbyggere er over halvparten mayaindianere som fortsatt snakker mayaspråk og følger urgamle tradisjoner. De tilhører den fattige majoriteten i landet som lever under fattigdomsgrensen. De er blant flertallet i landet som må dele på 20 % av all dyrkbar jord, mens en liten del av den latinske overklassen eier det meste. Tallene for barnedødelighet, analfabetisme og underernæring er blant de høyeste i regionen. I tillegg øker antall barn i arbeid og hiv/aids – utbredelsen hvert år.

I 1996 ble det slutt på en svært brutal borgerkrig som hadde preget landet i 36 år. Over 200.000 mennesker ble drept eller forsvant og hundretusener ble drevet på flukt.  Mayabarn får arbeidsplikter allerede når de er 3-4 år gamle, (jentene litt tidligere enn guttene) men gutter og jenter får ikke de samme pliktene. Jentene hjelper for det meste til hjemme, i huset. 4 år gamle jenter regnes som gamle nok til å passe på småsøsken en halvtime mens moren er ute på markedet. De små jentene bærer spedbarn på ryggen på samme måte som de voksne gjør det. Når de er litt eldre lærer de å lage Tortillas, som er den viktigste matretten til mayaene. 5-6 år gamle lærer jentene å veve, og de kan selge bananbrød eller hjemmelagede smykker til turistene.Jenter og kvinner kan ikke oppholde seg på gata og markedet alene, men hvis de er flere sammen er det greit. Jenter som er 8-9 år gamle har ofte ansvaret for å lage frokost til hele familien hver dag.Guttene løper ærender, for mennenes plass er utenfor huset. Når de blir litt større, er det deres oppgave å løfte og bære tunge ting, som ved, eller mais og kaffe fra innhøstning. Dersom familien driver jordbruk hjelper guttene til på markene fra de er 7-8 år. Dersom de ikke har jord, kan guttene være med på farens arbeidsplass.Det gjøres klart for barna helt fra de er små at kvinner og menn har forskjellige roller i livet.

Skolegang.
I 1985 ble det bestemt at alle barn i Guatemala, også mayabarn, skal ha seks års obligatorisk skolegang. Det vil si at alle barn skal gå på skolen fra de er 6 til de er 12 år. – Dette fungerer ikke helt som det skal! Det ikke er nok skoleplasser til alle barna, og ikke alle landsbyer har egen skole. Dette blir ekstra vanskelig fordi det finnes 21 forskjellige mayaspråk, og hvis du skal gå på skole i nabolandsbyen forstår du kanskje ikke språket der. Mange foreldre har også vært skeptiske til skolen fordi en del lærere har forsøkt å lære barna kulturen til den andre store folkegruppen i Guatemala, Ladinoene, på bekostning av mayakulturen. Dessuten er det ikke alle familier som har råd til å la barna gå på skole. De må betale skolepenger og skoleuniform, og barnas arbeidskraft trengs kanskje hjemme. Hvis en familie har både sønner og døtre er det jentene som først må slutte på skolen, forteller antropologen. De behøves kanskje til å passe barn og lage mat mens moren tjener.

Viktig å bli gift.
Selv om en jente har tatt utdannelse på universitetet, er det viktig at hun gifter seg og får barn slik en kvinne skal gjøre. En kvinne som velger å ikke gifte seg fordi hun er for opptatt med å studere eller arbeide, blir sett på som en dårlig kvinne. (Da vil ingen ha noe med henne å gjøre.) Allikevel ser framtiden lysere ut for mayakvinnene.  De sier selv at de har flere muligheter enn før, fordi kvinnerollen endrer seg. Men de mener også at mennene må lære seg å ta mer ansvar i hjemmet. Dette er annerledes enn andre deler av landet. Som mayaer har man mindre rettigheter, f. eks skolegang. 

Hvordan er miljøsituasjonen til Mayaindianerne? 
Mayaindianerne bodde opprinnelig i ett område i Sentral-Amerika som ligger sør for det vi i dag kaller Mexico. Dette omfattet Stillehavskysten til Guatemala, Chiapas og Yucatán-halvøya. Den dag i dag bor de fortsatt i Mexico. Og husene de bor i her er identiske med de som de bodde i når området deres ble erobret.

Guatemala utviklet seg til å bli sentrum for Mayasivilisasjonen, men rundt år 900 ble Tikal liggende øde uten noen forklaring. Jungelen grodde igjen og dekte byen, tettsteder omkring, templer og andre bygninger. Noen av disse mektige templene, sammen med flere historiske bygninger, ble ikke funnet for mer enn 150 år tilbake i tid. Per i dag er blott gravet frem til sammen 3000 bygninger, som består av templer, monumenter og pyramider. Hva som skjedde med Tikal, og byens 55 000 innbyggere er fortsatt uvisst, men antakeligvis skyldes det en naturkatastrofe, epidemi eller en omfattende klimaendring. 

Den dag i dag er det selvfølgelig ulike miljøsituasjoner ettersom hvilket land det gjelder, men det er tydelig at situasjonen deres er blitt forverret nå, i forhold til hvordan den var før. I Mexico utgjør Mayaindianske befolkningsgrupper omtrent halvparten av landets befolkning, samt de to minoritetsgruppene; Garifuna og Xinca.

I Mexico bor de i dag, som de bodde før; i små hus, hvor hele familien som regel bor sammen inne på ett rom. Gulvet er som regel laget av jord og takene er laget av halm.  Når Mexico presenterer seg selv, ser de på urfolkene og kulturen deres som en stor del av seg selv. Men Mexico har derimot heller ikke gjort spesielt mye for å gjøre det lettere for urbefolkningen å leve i landet. I områder der urfolk utgjør mesteparten av befolkningen er det for eksempel ikke et eneste veiskilt på urspråk. Mayaindianere møter også diskriminering i form av hån og utestenging. De kan risikere å ikke få slippe inn i for eksempel butikker og markeder om de bærer egne drakter og klær. 

I Guatemala utgjør Mayaindianerne en stor gruppe av befolkningen, men her er livsvilkårene og miljøsituasjonen dårlig. 89 % av befolkningen i hele landet lever under fattigdomsgrensa, 60 % er analfabeter og arbeidsledigheten er på 47 %.Dette er tall fra:  http://en.wikipedia.org/wiki/Guatemala

Med den store undertrykkelsen av urbefolkning i landet er det ikke lett for Mayaindianerne å livnære seg av annet enn jordbruk. Indianerne har gode tradisjoner gjennom arbeid på plantasjer, men 36 års borgerkrig i Guatemala har resultert i at indianerne er fratatt mulighetene til å dyrke, og drive jordbruk. Dette førte til at mange Mayaindianere lever på sultegrensa og under fattigdomsgrensa.

Hva har FN gjort for å forbedre livsvilkårene til Mayaindianerne? 
FN’s kommisjon for utryddelse av rasediskriminasjon har lenge oppfordret regjeringen i Guatemala til å endre lovgivningen sin, slik at den i større grad kan beskytte Mayaindianske befolkningsgrupper. I en rapport skriver FN ”Den politiske, kulturelle og sosiale avvisning i en multietnisk virkelighet viser seg helt konkret i det daglige for eksempel ved, at mange (mayaindianere) avvises entré på offentlige steder. ”Rapporten nevner ingen konkrete hendelser eller navn, men rapportøren til FN har blant annet snakket med Rigoberta Menchú og flere andre som representere mayaindianerne”. Disse har selv opplevd rasediskriminering.

 I Guatemala er det offisielle språket Spansk. Tidligere var alle nødt til å praktisere språket på skolen, og forstå det i det offentlige. Selv der hvor antallet av Mayaindianere er større enn resten av befolkningen, er flertallet av aviser, radiokanaler og blader er på Spansk. Men myndighetene har, etter tusenårsskiftet, gjort viktige lovendringer som vil utvikle samfunnet for urfolket og bevare de lokale språkene. I 2003 ble ”forbundsloven for språklige rettigheter” vedtatt, en lov som gir urspråkene lik verdi som nasjonale språk. Det er også innført undervisning i flere ulike urspråk i skolene, samtidig som myndighetene har avgjort at de vil sponse en del radiostasjoner som snakker urspråk.

I ILO konvensjon nr. 169 er hovedtemaet at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin egenart, og til å selv bestemme retning og prioritering for egen utvikling. Konvensjonen har klare bestemmelser om respekt for bl.a. tradisjonelle verdier. Den har også i oppgave å sjekke ut betydningen av territorier og landområdet for urfolkets liv og utvikling. 

Hvordan har naturforvaltning påvirket livsvilkårene til indianerne? 
Det første gjennombruddet der Mayaindianske ressurser blir utnyttet av andre, eller tatt fra dem var allerede i 1520-årene. Spanjolene kom fra Europa på jakt etter verdifullt Gull, Sølv, Kobber og Tinn i Mellom-Amerika. Disse sjeldne grunnstoffene var perfekt egnet til smykker, redskaper og våpen. Da spanjolene fikk makten over Mayaområdene fant de ut at landet var rikt på mer enn bare gull og glitter. Mayaindianerne hadde lenge visst om kaffe og kakao – bønnene, men denne ressursen skulle de ikke ha fordelen av lenger. Kakaobønner, kaffebønner, fisk, sukker, bananer, bomull, mais, kjøtt, bønner og åkrer som lenge hadde vært livnæringen til indianerne ble dermed tatt fra dem slik at de nye erobrerne kunne tjene på det.  

På http://en.wikipedia.org/wiki/Guatemala kan man lese bl.a. at Guatemala består av høye fjell, med en god del fosser og store elver. Dette gjør at landet har gode forutsetninger for vannkraft. I Guatemala brukes denne ressursen hovedsakelig til å lage energi som videre brukes til kaffeproduksjon. Ettersom områdene der Mayaindianerne lever har utviklet seg både befolkningsmessig og kravsmessig er det vanskelig for indianerne å skaffe seg arbeid. Mesteparten av de som har jobb i Mellom-Amerika, har fått dette fordi de har fullført skole eller tatt studier. Mayaindianerne har som oftest ikke råd til skolegang, og dette gjør det derfor vanskeligere for de å kvalifiseres til arbeidsplassene.  Før var det også færre som kjempet om de arbeidsplassene som var, men siden befolkningsveksten stiger er det stadig flere personer som er arbeidsledige.

Nok dyrkbar jord til befolkningen er ett stort problem i de fleste landene i Mellom-Amerika. Etter borgerkrigen, ble en fredsavtale underskrevet (1996) og flertallet hadde forhåpinger om at den skjeve fordelingen ville rette seg opp litt. Ingenting forbedret seg. Den dag i dag er det slik (i Guatemala) at Mayaindianerne, som dekker 60 % av befolkningen, er nødt til å dele på 20 % av all dyrkbar jord. Resten av de 80% går til den lille delen av den latinske overklassen i landet.  I nyere tid er det ikke noen spesifikke ting som har endret livsvilkårene til Mayafolket, men det er åpenbart at de hadde hatt ett fastere livs grunnlag om de hadde hatt like god tilgang til åkrer, fikse og arbeid som de en gang hadde. 

Er det noen brudd på menneskerettighetene innenfor de Mayaindianske folkegruppene? 

Artikkel 25:  

1.      Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. 

Dette blir brutt, for dette skjer ikke hos mayaene. De har ikke nok av noen av disse ressursene. Og levestandarden er altfor lav.

2.      Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap. Mayaindianerne får ikke hjelp til omsorg. De gjør det meste selv. Mødrene passer på barna uten noen støtte.
 Artikkel 26:  1.      Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner. 

Mayaindianerne går som oftest ikke på skole. Foreldrene har ikke råd til at barna går på skole, og myndighetene betaler heller ikke for dette.  

2 081 ord, av Ida og Cecilie.